Jeg sluttet i jobb som klinisk sosionom i et tverrfaglig rehabiliteringsteam i 2016. Etter det har jeg kalt meg «pensjonistaktivist» og har jobbet med klima og miljø i fokus. Det har vært noen travle år med mobilisering og nettverksbygging, for å «redde verden litt» der jeg bor. Da jeg rundet 70 kjente jeg på at det var på tide å roe ned. Skrudde meg ut av styreverv. Det gjorde godt med et hvileskjær.
Nå kjennes energien bedre, og plutselig er jeg blitt folkevalgt, i en alder av 73. Den så jeg ikke komme. En gammel prosjektide er blitt vekket til live gjennom nabolagsaktivitet med ombruk i fokus. Også overraskende. Jeg er nysgjerrig på hvordan livet blir de neste 10-20 årene – så langt jeg får oppleve disse og har overskudd og helse til å delta, utover den nære familien – som består av 4 felles voksne barn og 8 barnebarn. Derfor er generasjonsperspektivet viktig i det jeg gjør.
I hele mitt yrkesaktive liv har jeg vært opptatt av å samle gode redskaper for å leve så godt som mulig med den bagasjen man har med seg – som kan være blytung eller lettere. Jeg har lyst til å skrive i et forum utenom facebook, med forskjellige uttrykk – fra mer litterære tekster til rent informativt. Derfor prøver jeg nå ut en egen blogg som jeg har kalt «levelig liv». Hva handler det om? Hvordan blir livet levelig? Det kan være viktig og nødvendig å rydde opp i det mentale skrotloftet og følelseslommene som er lagret i kroppen gjennom et langt liv – en indre renovasjon – i tillegg til den ytre som vi må få orden på.
Heng deg på hvis du blir nysgjerrig du også! Følge på veien er fint – og vi kan lære mye av hverandres erfaringer, opp- og nedturer.