Jeg har hatt lyst til å lære mer om å skrive gode, korte prosatekster. Så plutselig dukket det opp et sommerkurs fra Skriveakademiet. Lyrikk, noveller og korttekster – og kreative løsninger på å sette sammen disse i bokformat. Høres spennende! Det blir min bursdagsgave til meg selv denne sommeren, og jeg gleder meg til en forundringspakke av oppgaver i lek med ord. Men første bolken er en utfordring..
Lyriker – jeg? Ånei..
Jeg var ikke av dem som skrev diktanalyser på skolen. Tvert imot. I russeavisa skrev jeg en ironisk tekst om diktanalyse. Jeg synes ofte de ble dratt veldig langt og at dikt vi leste på skolen ikke sa meg så mye. Valgte heller stiloppgaver som enten var fortellende, der fantasien kunne svinge seg, eller om verdens urettferdighet, i-land og u-landsproblematikk som det kaltes den gangen. Nå handler første del av sommerkurset om lyrikk. Føler meg litt dum og ganske på bærtur i denne sjangeren..
Dagen etter kursstart prøvde jeg å legge ut ett av de første jeg skrev i den felles facebookgruppa som er opprettet for kursdeltakerne. Ivrig og nysgjerrig fulgte jeg med utover dagen. 2 likes. Æhh. Så at noen andre fikk 12 og 14 tomler opp, og endatil kommentarer. Det kom 5 likes i løpet av dagen. Da slettet jeg hele diktet. Gleden ble aldeles borte i sammenligningen. Det er fb-svøpen. Senere så jeg at det jo var flere som hadde fått bare noen få eller ingen tomler opp.
Hva hadde jeg ventet? Jeg ga endel tomler opp selv. Noen var «sympati-likes». Og det vil jeg vel ikke ha? Er sterkt i tvil om facebook er tingen her. Hvis jeg skal lære noe, må det jo være at de som leser kommer med forslag til forbedringer. Det skal kurslederne gjøre senere i kurset. Jeg kan selvsagt be om det fra andre også. Kanskje jeg gjør det etterhvert.
Men jeg synes selv det er vanskelig å gi kommentarer og tilbakemeldinger på dikt. Det kan være vanskelig å forstå hvor skribenten kommer fra, du blir ikke som leser «tatt med inn» som i andre tekster. Mye er åpent for tolkning, det er vel nettopp noe av hensikten med en slik fortettet form. Nå er det dette jeg skal lære om i kurset da, og her stiller jeg ganske blank. Har skrevet noen sangtekster, det har jeg noen ganger følt at jeg fikk litt sving på. Men lyrikk??
Her er et par forsøk på å formidle sommerstemninger. Du som leser må gjerne kommentere, dissekere! Hva er det som gjør et dikt godt??? Du kan bli med meg på kurset hvis du har lyst!
Sommergrønt
Jeg går ut i friskt, frodig, fullkomment sommergrønt
Jeg puster
Suger inn skogen som strutter etter regnet
Hode og armer røres av grener som lener seg mot meg
Føttene trår varsomt rundt små spirer i enga
Øret tar inn den spesielle frekvensen av humlesurr i villbringebærkratt
Det er sommer!
Min første aleneferie
Jeg var fem, tok toget til Nakkerud, der nabofamilien var på ferie
(Det var den gangen det stoppet tog på Nakkerud)
Husker spenningen ved å henge ut av vinduet, et slikt med lærreim til å åpne
Vi bodde i ett stort rom med forheng der sengene var bak
Ute luktet det av varme strå og blomstereng
Vi kokte mat på vedovn midt på sommeren, stekte vafler der og
Plukka jordbær og blåbær på strå og spiste med melk og sukker på
Rodde over til badevika på Holmen, med svømmebelte
Fikk småflasker Solo som kilte i nesa
Katten Buste hadde tjukk pels å kosegrave ansiktet nedi
Skrev brev hjem: Jei har de bare bra!
Sommer i skauen
Jeg går på svale stier der sola sildrer gjennom løvverket
Det var knusktørt, så kom regnet og det ble – grønt!
Bekken har fått vann i seg og risler forsiktig, prøvende framover
Jeg lurer på hvilke fugler jeg hører, men ikke ser?
Sommerfuglene spinner og maurene tyter ut fra tua
Gleden bobler og hjertet er fullt av takk.
Barnebarnbesøk
Det føles litt som en halvmaraton, intenst, ustoppelig
Hva hvem hvorfor når da?
Hvor mye er klokka?
Hva skal vi gjøre nå? og etterpå?
Etterpå ja. Lykkelig over glade barn og at beina holder til dette bruk.
Etterpå kan vi hvile jo.
