Jeg har stilt noen intervjuspørsmål til andre, og bør kanskje stille de samme spørsmålene til meg selv? Her er mine svar:
Hvem er jeg?
– Jeg er født og oppvokst i Modum og har bodd flere steder i Buskerud. Bodde i Oslo noen år fra 1970, før jeg giftet meg og flyttet til Hokksund. Etter noen år i drømmehuset, i skogen på Kongsberg, flyttet jeg tilbake til Oslo i 1995. Der traff jeg han jeg er gift med nå. Vi bor i en blokkleilighet på Ellingsrudåsen, tett ved Østmarka, og har tilsammen 4 barn og snart 8 barnebarn.
Jeg liker å sette ting i gang, få ideer til praktiske løsninger og sette de ut i livet. Har som regel et prosjekt eller flere på gang. Akkurat nå er det å skrive en blogg, for å nøste opp en rød tråd gjennom livet og få det til å henge sammen, og dele erfaringer av felles nytte og glede.
Jeg er ikke like glad i å gjøre det samme i lengden, trenger variasjon og nye prosjekter for å være kreativ.
Utdanning og yrkesliv
Valg av yrkesvei var vrient for meg – jeg hadde lyst til å bli både bibliotekar, journalist og sosionom. Valget falt på det siste, og jeg har ikke angret på det. Har jobbet på sosialkontor, med barne- og ungdomsplanlegging, med arbeidsformidling/arbeidstrening og i psykiatrisk ungdomsteam, før jeg fant «min hylle» i helsevesenet. På Ullevål sykehus, nå Oslo universitetssykehus, ble jeg i over 20 år, og hadde en spennende tid, med utvikling av et helhetlig psykososialt tilbud som del av et tverrfaglig rehabiliteringstilbud til lungesyke. De hadde ofte andre sykdommer i tillegg. Fokuset var på mestring av livet med kronisk sykdom.
Jeg tok videreutdanning i gruppemetode og en master i rehabilitering. Brukte også mye av erfaringene jeg hadde med fra meditasjon, intuitive og kroppsorienterte metoder i arbeidet med stress- og angstmestring. Da mindfulnessbølgen kom, ble slike metoder for alvor «spiselige» i helsevesenet. Jeg hadde hatt de i verktøykassa lenge.
Hadde stor grad av frihet i jobben og gjorde endel utradisjonelt. Som å få etablert et stille rom på sykehuset, for ansatte, pasienter og pårørende. Drev avspenning i gruppe, som også inkluderte enkle yogaøvelser. Ga tilbud om behandlinger på benk til pasienter med en svensk metode, taktil stimulering, og skrev masteroppgave om dette. Stress-, angst- og livsmestring har vært en rød tråd gjennom yrkeslivet. Og forsåvidt i mitt eget liv. «You teach best what you need to learn», sies det. Jeg tror det ga troverdighet at alt jeg gjorde sammen med pasienter var testet på meg selv og i eget liv.
Min «alternative» reise
– I 1984 meldte jeg meg på et drømmekurs ved «Senter for psykisk massasje og kreativ livskunst» i Oslo. Det var min første erfaring med meditasjon og kreative metoder som intuitiv skriving og tegning, og det ga mersmak. Fram til 1991 deltok jeg i langvarige fordypningsgrupper og tok en utdanning i psykisk massasje ved senteret. Jeg tok sykepleieeksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi ved Kvinneuniversitetet på Løten. Hadde flere opphold med kurs, grupper og praktisk veiledning i ulike metoder på Findhorn Foundation, et av de største alternativsentrene i Europa. De beskriver seg slik: «a community of wildly different souls who are trying to live the vision of creating a better world, by starting on ourselves.» Av alt jeg har opplevd i det alternative sporet, er Findhorn det stedet som har gjort dypest inntrykk. Mange blir boende der over tid. Jeg tilbrakte flere sommerferier der, men var helt klar på at jeg ønsket å ta med det jeg lærte inn i et vanlig liv i det ordinære arbeidslivet.
Men jeg har også blitt tiltagende skeptisk til mye av det jeg har møtt i det alternative. Overdreven tro på store egoer og tvilsomme praksiser har vekket min kritiske sans mang en gang. Jeg har en god fot plantet i tradisjonell medisin og psykologi. Da min første lærer i det alternative sa at «så lenge jeg holdt fast i psykologi kunne hun ikke nå meg», ja, da mistet hun meg. Jeg har lært mye fra «den alternative siden», har tatt med det jeg synes har fungert for meg selv og andre, og har et bein i hver leir. Meditasjon og yoga, visualisering og intuitiv tegning og skriving er nok de viktigste redskapene jeg har tatt med.
Kvinnekamp, fredsarbeid og miljøaktivisme
Jeg har vært engasjert i miljøspørsmål, fredsarbeid og kvinnekamp siden begynnelsen av 70-åra. Ble kvinnepolitisk aktiv i Norsk Kvinneforbund, som på 70-tallet hadde et bredt engasjement innen både miljø-, fredsarbeid og kvinnekamp, uten at mannen ble erklært som hovedfienden. Jeg ble ingen rendyrket feminist. Var med og gikk fredsmarsj i 1981, startet lokallag av Nei til atomvåpen i Øvre Eiker, arrangerte lokal fredsmarsj i Buskerud, med 1000 deltakere og samling i Hokksund (!) Dette var før internett og facebook, og jeg fotograferte ikke mye på den tiden, så jeg har ikke lagret bilder fra dette. Synd – for det var store opplevelser.
Som klima- og miljøaktivist i senere år tok jeg initiativ til Klimanettverk Ellingsrud, sammen med Velforeningen, Frivilligsentralen og kirka. Var med til Paris under Klimatoppmøtet i 2015. Det var et høydepunkt av en fellesskapsopplevelse. Var med å starte lokallag av Naturvernforbundet i Groruddalen og tok initiativ til Samarbeidsgruppa for klimaspørsmål i Groruddalen. Vi jobbet en periode med å få satt klima og miljø høyere på dagsorden i Groruddalen. Mange snøballer trillet ut av samarbeid på kryss og tvers.
Dette er det jeg har skrevet her i bloggen om meg:
Jeg sluttet i jobb som klinisk sosionom i et tverrfaglig rehabiliteringsteam i 2016 og har etter det kalt meg “pensjonistaktivist”, med klima og miljø i fokus. Det har vært noen travle år med mobilisering og nettverksbygging, for å “redde verden litt” der jeg bor, på Ellingsrudåsen og i Groruddalen.
Det siste året har jeg skrudd meg gradvis ut av styreverv og tenkt at det nå er tid for å overlate aktivisme til yngre krefter, og for meg til å leve et noe roligere liv, selv om jeg fortsatt vil være engasjert for klima og natur. Jeg er nysgjerrig på hvordan livet blir de neste 10-20 årene – så langt jeg får oppleve disse.
Hva er viktig for å trives i den livsfasen du er i nå?
Jeg innser at jeg trenger å begrense aktivitetsnivået og ha et noe roligere tempo. Trenger tid og rom for spontane innfall, ikke avtaleboka fylt opp med møter og frister. Ønsker et mer «indrestyrt» liv, med tid til refleksjon både framover og bakover, utforsking av en ny epoke, lese, lære, skrive, snakke med folk. Bruke erfaringer og fortsatt være engasjert, men ikke helt i front. Det har vært mye «dytte og dra», det spiser opp energi og gir trøtthetssyndromer. Jeg blir ikke kreativ da, og det kjennes som å dø litt langsomt.
I hele mitt yrkesaktive liv har jeg vært opptatt av å samle gode redskaper for å leve så godt som mulig med den bagasjen man har med seg – som kan være blytung eller lettere. Jeg har lyst til å skrive i et forum utenom facebook, derfor prøver jeg nå ut en blogg. Her tenker jeg å legge ut små historier fra egen og andres hverdag, sjekke ut tilbud til oss i denne fasen av livet samt litteratur og teorier om positiv aldring. Og reflektere over livet, slik det nå utfolder seg.
Hvordan holder du deg frisk – eller så frisk du kan?
Jeg gjør et knippe øvelser ca 15 minutter daglig for å styrke ledd og rygg og holde meg myk og bevegelig. Varierer øvelser samlet fra fysioterapeuter og spesialister jeg har vært hos med diverse plager, et enkelt yogaprogram og digital seniortrim fra Norske kvinners Sanitetsforening. Mediterer, skriver. Går turer stort sett hver dag i skauen, med termos og niste, sammen med mannen min, en venninne eller alene. Spiser mest vegetarisk, mye grønnsaker og litt fisk, kylling eller bønner, etter tallerkenmodellen for å holde vekta. Har lagt inn ett glass vann til hvert måltid. Te og kaffe ellers, og vin som kos i helgen. Frø og yoghurt for god tarmhelse, har mye tarmkreft i familien. Prøver å redusere stress og gjøre noe med de plagene jeg kan.
En allsidig verktøykasse er hjelpsomt. Jeg synes denne artikkelen om å bygge resiliens fra Harvest har mange gode poenger Slik bygger du et psykologisk immunforsvar – Harvest Magazine Nå samler jeg nye verktøy og pusser på gamle fra et langt liv.
Hva skulle du ønske du hadde gjort mer av i livet? – og hva skulle du gjerne gjort mindre av?
Mer: dans og kreative uttrykk.
Mindre: stress, press, ulystbetonte og kjedelige aktiviteter. Flyttinger og «kjæresterot».
Hva er det som «booster» dagen din og gir deg energi?
Turer i skauen. Musikk. Gode møter med mennesker. Sol. Få utrettet noe som gir mening. Har ofte et prosjekt, akkurat nå er et bloggen. Men blir trøtt av det samme over tid.
Hva er dine tanker om aldring og død?
Det skjer og er noe som må snakkes om. Er ikke redd for å dø. Tror det er viktig å rydde i uoppgjorte saker. Går alderdommen i møte med nysgjerrighet og håp om å beholde helse og et meningsfylt liv, og håper å sovne stille inn, mett av livet.
Har du noen tanker om hva tro, eller ikke-tro, betyr for aldringsprosessen?
Det jeg føler har størst betydning for aldringsprosessen er hvordan jeg tenker om den og om døden, hva slags bilder og forestillinger jeg har. Jeg var tilstede da begge mine foreldre døde. Det var fredelig og godt å følge dem hele veien ut. Jeg har ingen følelse av at de fortsatt «er her». Da min bror døde i en flyulykke bare 29 år gammel (jeg var 22), følte jeg en ro i begravelsen, at han hadde fred der han var. Jeg har hatt pasienter med traumatiske opplevelser av nærståendes død, som har bidratt sterkt til deres dødsangst. Da har det vært godt å kunne dele noen alternative bilder, som av min far, som hadde lungesykdom og pustebesvær liksom mine pasienter, men som fikk oksygen og pustet rolig og jevnt på slutten. Vi vet ikke hvordan det blir, men bilder og forestillinger kan til en viss grad påvirkes.
Jeg er ikke spesielt religiøs, har vært ut og inn av statskirka, er med som en støtte til en sosialt verdifull bevegelse som i mitt nærmiljø favner bredt og står for mye bra, litt som sjømannskirkene. Men føler meg mer hjemme i en stille, meditativ tilnærming til en større helhet, med naturen som et hjem. Ordene og historiene i Bibelen og de kirkelige ritualene virker fremmede på meg. Jeg har stor sans for Jesus, da. Han kan stå som et forbilde, selv om man ikke svelger alle historiene.
Har du en bok du vil anbefale? Hvorfor akkurat den?
Akkurat nå har jeg lest Balansenøkler av Merete Sparre om igjen, se innlegg på siden her, og den vil jeg anbefale som en bruksbok i livshåndtering. Forøvrig er jeg glad når jeg finner et leseunivers der jeg kan være lenge, som i Ken Folletts Århundretrilogi og bøkene fra middelalderen. Likte oså Kim Leines bøker om Grønland. Levendegjort historie. Store leseopplevelser sammen med datteren min da hun var liten var Den uendelige historie og Brødrene Løvehjerte. Den siste leste vi på dagseilas fra Danmark, vi leste oss fra Danmark og hjem. Og jeg må nevne Av måneskinn gror det ingenting, av Torborg Nedreås. Og Bjørneboe. Det er så mange.. Bøker er godt å ha.
Hva er den største utfordringen din nå? Hvordan håndterer du den?
Overganger i livet gir både muligheter og er litt strevsomme. Det er først nå jeg er i ferd med å bli «riktig pensjonist» og skal finne en god balanse i livet videre. Der helsa og familien skal ivaretas, og jeg fortsatt skal være virksom og aktiv, men ikke overaktiv. Det er utfordrende for en lettantennelig sjel.
Hva ønsker du for de neste 5-10 årene?
På det personlige plan: god helse, trivsel og meningsfulle samvær. Mer overordna at verden går en vei der det blir mer fred og bærekraftige liv over hele kloden.
Nå som jeg er ferdig med yrkeslivet mitt, ser jeg at jeg kan kombinere noe av det jeg valgte bort, for eksempel gjennom denne bloggen, med lesing og skriving om temaer som opptar meg. Det blir en miks av helse, natur og miljø i vid forstand. Det henger sammen, og veien blir til mens vi rusler videre, snubler, faller og reiser oss igjen. Det er spennende – jeg får stadig nye kontakter med mennesker som lærer meg noe, utfordrer meg og beriker meg. Og irriterer og provoserer meg!
Hvordan ser du for deg alderdommen din?
Jeg har endel genetisk opphopning av uønska diagnoser som kreft og demens, og prøver å minimere risiko og gjøre det jeg kan for å få en så frisk og levelig alderdom som mulig. Jeg tror stress er skadelig og kan utløse latente sykdommer, så jeg har et fokus på å holde en balanse med passe mye press. Ønsker å bidra der jeg kan, i rimelig omfang.
Hva skulle få deg til å oppsøke et seniorsenter eller en pensjonistforening?
Hvis du har gjort det, hvordan opplevde/opplever du det? Hvilke tilbud ville du ønske deg?
Jeg var en tur innom seniorsenteret i bydelen da jeg ble pensjonist, men syntes ikke det var aktuelt for meg da. Fikk tilbud om å være frivillig, men valgte å gå aktivt inn i klima- og miljøkampen. Trenger samvær med yngre folk for å holde energien oppe. Har planer om å «sjekke inn/ut» ulike tilbud til seniorer gjennom bloggen, og har startet med Friskkivssentralen. Skal tilbake dit og delta i trening, men brista et ribbein som stoppet det. Så kom kink pga dårlig seng, og så en omgang korona. TTT. Men kommer tilbake!
Et hypotetisk spørsmål (det skjer bare med 6% av oss):
Hva ville du eventuelt ønske deg av tilbud som sykehjemsbeboer?
Jeg har mange års erfaring med besøk hos demente familiemedlemmer på sykehjem. Hvis jeg skulle bli beboer selv, vil jeg ønske meg kloke, omsorgsfulle pleiere med godt håndlag og nok tid til nærvær og fleksibilitet. Jeg vil ha et musikkanlegg med min favorittmusikk på spilleliste. Ønsker meg et sunt, vegtarisk kosthold – med et glass vin til maten i helgene. Og besøk av mine nære🥰