Nylig fanget jeg opp et ønske fra fagforeningen min, FO, om at de ønsker innspill til en bok om «grønt sosialt arbeid». Det gjorde meg nysgjerrig. For meg har miljøengasjementet vært et parallellspor til jobben min som sosialarbeider. Men jeg kom plutselig på prosjekter som godt kunne plasseres under denne headingen. Som for eksempel da jeg jobbet med ungdom på Kongsberg sosialkontor og skulle etablere unge i førstegangsbolig – med kr 3000 til disp! Det rakk ikke langt selv om vi gikk på bruktmarkedet. Min kollega og jeg hadde kontorer i et lite, koselig hus i en hage, der det var et uthus. Da kom jeg på ideen om å starte et bruktprosjekt med innsamling i første omgang fra kommunens ansatte av ting og tang som kunne trengs for ungdommene. Vi satte opp hyller i uthuset og fikk inn kopper og kar og nyttige gjenstander.
Etterhvert vokste prosjektet til et arbeidstreningsprosjekt for ungdom i egne lokaler, der de tok imot møbler og utstyr fra kommunens beboere og satte de istand. Dette ble langt mer enn hva som trengtes til ungdom i etableringsfasen, og ble brukt til blant annet til etablering av flyktninger, der budsjettene også var trange. Prosjektet ble tatt inn i en eksempelsamling for kreativ ressursbruk på nasjonalt nivå. Det var vanlig for oss alle å kjøpe brukt på den tida, ikke noe spesielt for klientene våre. Vi hadde ikke like mye å rutte med da som nå.
Jeg har tenkt at i arbeidet med klima og miljø som «pensjonistaktivist», har jeg igrunnen fortsatt som sosialarbeider, nå med kloden som den «syke pasienten». Da jeg googlet «grønt sosialt arbeid» fant jeg stoff som stemmer godt overens med disse tankene. En sentral person bak begrepet er Lena Dominelli, som har løftet fram begrepet «green social work» internasjonalt. Hun hevder at «individet-i-situasjonen», som er et grunnleggende begrep i sosialt arbeid, må involvere ikke bare familien og omgivelsene, men også individet i naturen. Hun er kritisk til sosialt arbeid som har tatt til seg «new public management»-tankegangen. Hør henne i dette intervjuet på Youtube.
Grønt sosialt arbeid defineres som en tilnærming til individer, grupper og samfunn som inkluderer systemer og institusjoner, menneskeskapte og naturlige katastrofer, fra fattigdom til forurensning og klimaendringer, jordskjelv og vulkanutbrudd, som blir til større katastrofer på grunn av manglende menneskelig handling og oppfølgning. «Grønt sosialt arbeids verdisystem handler om likestilling, sosial inkludering, rettferdig fordeling av ressurser, plikten til ikke å ødelegge ressurser slik at disse kan bevares og opprettholdes for fremtidige generasjoner av mennesker, dyr og planter, og er en rettighetsbasert tilnærming som møter menneskenes behov for å leve og utvikle sine muligheter – på en etisk og bærekraftig måte«, heter det i FOs presentasjon av temaet.
Wow. Det gleder mitt grønne hjerte at dette ser ut til å kunne bli en integrert del av verdigrunnlaget for framtidige sosialarbeidere. Får nesten lyst til å starte på’an igjen. Jeg sendte en mail til FOs kontaktperson og spurte om mitt utgangspunkt som pensjonistaktivist med fokus på klima og miljø kunne være av interesse som et kapittel i boka, og fikk til svar et absolutt ja. Nå er jeg i tenkeboksen, og har begynt å skrive på et abstract, med frist 1. mars. Morsomt når det dukker opp nye vinklinger på skriving og engasjement forøvrig. Det gir mening og sammenheng.
Takk til Synnøve, min ekskollega/leder som nå er blitt en kjær turvenninne, og som etter vår siste tur sammen drodlet videre med en felles yngre kollega og fant Lena Dominelli for meg. Har bestilt boka hennes. Mer siden!